- Dere igjen?!

-Marie og Magnus, er det dere igjen?

Slik høres det ut i mattetimene. Hvorfor det kanskje? Jo, fordi vi faktisk greier å ha det litt gøy, helt til det klikker for vår kjære lærer Asbjørn. Men vi bråker ikke da. Han tror det bare. Han er utrolig sensitiv mot støy og andre ulyder.

Som for eksempel i dag, da vi kom forseint til timen. Vi kunne jo ikke lukte at vi hadde skiftet klasserom, kunne vi vel? Det første han gjør da vi startet å gjennomgå dagens leksjon, er at han irriterer seg over en lyd fra lampa. Alle skjønte det var fra lampa, utenom vår kjære lærer. Men gøy, dèt var det! Helt til jeg fikk skylda.

Menmen, nok om det. Gøy kan man ha det, selv om det er psyko-matte man har, når man har gode venner. Glade i dere jeg, matte-gjengen. Dagen er ikke den samme uten.

Cola reklame?

- En cola, anyone?

Hår på gulvet.

Det er ikke mange ganger man gjør akkurat dette, så du gjettet riktig;
-Jeg har klipt meg! Masse altså!

Over 20 cm! Det er LITT forandring kan du jo si. Deilig følelse å være helt ny på hodet! Jeg trodde jeg skulle blli akkurat sånn jeg var da jeg var liten. Men det ble jeg heldigvis ikke. Bollesveis og lugg hadde ikke vært så stilig nei. Back to basic.
Men sånn ble det heldigvis ikke!

Har både tysk og samfunnsfagprøve i morgen. Men jeg orker ikke øve. Det er så slitsomt liksom. Sier som Roger:
- Øver my ass off i pausen i morgen.

Det kommer aldri til å skje. Så godt kjenner jeg meg selv. For da kommer HEDDA!

Lykke er.

Lykken er
Lykken finnes på vår jord, bare ikke der du tror
Den er ikke penger i banken, tiger på tanken
Lykken er alt du vil
Lykken er et spann med sand i en liten barnehand
Lykken er en hilsen fra gjengen, frokost på sengen
Lykken er sild i dill
Om du ser deg omkring, tusen ting
Kan gi deg litt av lykken du vil nå
Ja, den finnes der hvor du er
Det er jo bare deg den venter på
Lykken er en gammel hatt
Som din beste venn har hatt
Lykken er en time på badet, varm sjokolade
Lykken er ditt og datt
Lykken er krystallklart vann
Fingrene i solvarm sand
Å få rusle barbent i gresset uten adresse
Lykken er deg og meg
Lykken er å være russ
Og å nå den siste buss
Lykken er blant trærne i parken, hjerter i barken
Lykken er sus og dus
Om du synger en sang, prøv en gang
Å late som om den er lagd til deg
Prøv med denne her, lykken er
Jo noe som du søker på din vei
Lykken er en melketann i et lite glass med vann
Å få litt tilbake på skatten, slippe inn katten
Lykken er dann og vann
Lykken er jo som en vind, som et solstreif i ditt sinn
Lykken er hva sangen forteller, små bagateller
Lykken er din og min
Lykken er jo som en vind, som et solstreif i ditt sinn
Lykken er hva sangen forteller, små bagateller
Lykken er din og min Sangen det går i for tiden :D

Søndagsunderholdning

Kalenderen er et merkverdig fenomen. Ikke er den nøyaktig, ikke er den regelmessig og rett som det er kutter man ut noe! Ikke for å si et skjevt ord om skuddårsdagen, men å stille klokka det er vanskelig, tidkrevende og uforutsigbart.

Jeg, så flink som tross alt er hadde greid å stille klokka mi. Men det hadde ikke resten av folka hjemme. Borte hadde jeg vært hele helga, og gikk derfor ut i fra at klokkene i huset vårt var stilt, men det var de dog ikke. Vi skulle på høstfest i 4h, men plutselig så jeg at det var en time til jeg skulle være der. STRESS! Etter uttallige prøvinger av antrekk for kvelden, fikk vi endelig pusla oss vei. Forseint, trodde vi.. Det viste seg nemlig at vi var der 1 time for tidlig!

Så, hva skal man finne på i en time på Bjørkelangen en søndagskveld? Ja, eneste alternativ når morra di er lærer er å sitte på skolen å se på at ho jobber. Spennende. Det værste var at ikke en gang pc-ene funka!

Så der satt jeg, klokka 4 en søndagskveld aleine med morra mi.
Søndagsunderholdning på høyt nivå.

Mat er godt

Fulle tiurer, elghuer i hagan og bolledeig over hele kjøkkenet.

Deter vel med disse få ord jeg kan oppsummere denne planleggingsdagen. Jeg ble halt opp av senga av mitt a-menneske av en far for at jeg skulle gjøre lekser, jobbe litt og spise frokost! Kl 7 altså!

Viderer skrev jeg et sint innlegg på 5,5 sider på engelsk om at ungdommer ikke var noen slubberter.

Som avbrekk tenkte jeg at jeg skulle bake noen sunne, grove deilige bagetter jeg kunne kose meg med, da pappa ringte. Budskapet var at det satt en tiur i elgens eplehaug på jordet. Så sporty som jeg er, dro jeg ut med mitt supre kamera på ordentlig safari. Jeg krøp opp i bilen til pappa og sammen dro vi ut på jordet, ca 100 meter unna huset.

Der satt det jaggumeg den sugga av en tiur ja. Vi kjørte nerme, og jeg knipset i vei mens vi humpet opp og ned, frem og tilbake i pappas pickup. Til slutt var vi 2 meter unna og vi babla i vei, den skjønte ingenting, bare satt og blunket opp-nedpå den ekle måten som alle hønsefugler gjør.

Den spiste epler se. Hele lasset med epler. Han gikk litt ustøtt, så dom hadde visst gjæra litt.
På veien hjem snublet jeg i et elghode på plenen.

I morgen er det innflytningsfest og elgjakt for alle penga.

I love eco

Denna karen her er ganske inspirert for tiden. Ikke på sånne ting jeg burde, som skole og sånt. Eller for ikke å si 4H prosjektet.

Det jeg er litt fokusert på for tiden, for ikke å si avhengig av, er økologiske matvarer og produkter. Det er jo veldig viktig for verden, at vi gjør ting så naturlig som mulig. Men det som er kulest er ICA reklamene. I love eco. I love eco. I love eco.

Jeg har tatt intensiv kurs på www.ica.no og lært meg I love eco-dansen. Det minner egentlig litt på Yoga, og det er moro da! Har tatt den på min nye yogamatte.

Og apropos økologisk. Akkurat nå sitter jeg og drikker økologisk chai-te. Den er faktisk godkjent av alt mulig rart. I tillegg er den fairtrade. Den smaker kjempegodt.

I love eco.

-Da lokka dom han vel ut med pølsesnabb da?!

-Ja er det ikke det dom gjør da??!
Dette sier altså min far. Trebarnspappa og greier og greier. Dette var reakjsonen han gav meg da jeg spurte om jeg hadde fått fetter i dag. Tante hadde nemmelig termin i dag. Fordi noen har stjålet mobilen min, får jeg ikke beskjed om noen ting lengre. Alltid er det jeg som har fått beskjed om familiebursdager og nyfødte unger. Alltid. Men dette vet jo selvfølgelig ikke min kjære tante og onkel.

Så grunnen til at jeg spurte pappa, var i grunnen at jeg så på kusine Ingvilds nick på msn at hun hadde blitt fadder. Alle kusiner og fettere blir etter tur faddere Smart som jeg er la jeg da to og to sammen og tenkte at "javel, da er det vel en ny unge på tur da".

Da spurte jeg pappa, for jeg tenkte kanskje han hadde glemt å si ifra til meg. Men han hadde jo selvfølgelig ikke hørt noe. Administrerer nesten hele denne familien jeg. Uansett, jeg fortalte at det var termin i dag. Da kom denne reaksjonen:
- Da lokka dom han vel ut med en pølsesnabb da.
- Pappa, skjerp deg.
- Er det ikke det dom gjør da?

-Det var det dom gjorde med deg.

Velkommen til verden kjære Ulrik! Enkelt er det ikke. Man må tross alt lokkes ut med pølsesnabb for å prøve et lite pust.

Trygghet

Internett er en fiffig sak. Man vet aldri om det funker, eller om det er dekning, eller om folk logger av msn fordi de har lyst eller fordi det er galt med internettet deres.

Spesielt når du er midt i en samtale. Har du sagt noe feil? Har du skrevet noe feil? Var du frekk? Like de deg ikke?

Merkelig å snakke med noen når du ikke ser ansiktsuttrykk, kroppspåk eller kan høre stemmen deres.

Jeg er helt avhengig av trygghet. Å vite er trygghet. Å ikke tenke er trygghet. Å se er trygghet. Å sitte på msn er ikke trygghet.

16 år!

Dette innlegget er til ære for min kjære tremenning Henrikke! I dag er hun 16 år, og jeg er litt stolt over henne. Ingen er så bra som Henriksen, det er så utrolig fint å ha en i slekta som er så innmari stilig! Og noe annet som er bra, det er at du er 11 dager yngre enn meg! Nå fikk jeg jo også presset inn at jeg nettopp ble 16 jeg også ;)

Det er stilig det karer. Jeg er nesten alltid yngst, men med deg er jeg jo så voksen!

Gleder meg til sommeren igjen Henrikke, da blir det liv!

Av og til..

av og til
så er jeg så dum
at når jeg ser meg i speilet
da blir jeg irritert
og jeg blir dum i pysjamas
jeg blir dum med frakk
og når jeg går på bussen
da skjønner alle at

her kommer dumme dumme dumme dum
her kommer dumme dumme dumme dum
wow wow
yeah yeah
slik går refrenget her

Snille venner, dom er snille dom!

Noen personer er bare ikke sanne. De kan for eksempel dra ned på butikken i regnværet for å kjøpe en iskaffe til deg. Uten kjøregodtgjørelse.

Det er vennskap det!

May you always find three welcomes in life, In a garden during summer, At a fireside during winter, And whatever the day or season In the kind eyes of a friend.

Problemer?!

Har hatt matte. Vi skjønner det ikke. Brukte 1,5 time på å gjøre en oppgave som vi ikke ble ferdig med.

Jeg har alltid trodd matte var eksakt, og det er igrunn derfor jeg synes matte er helt greit. Men det er det visst ikke. Eller, min beste venn gjennom alle år, kalkulatoren er visst ikke eksakt
- Det er bare å prøve seg frem, sitat Asbjørn, vår kjære mattelærer.

..og forresten. Svarer man ikke på spørsmålet er det fryktelig vanskelig å lære noe i det hele tatt.

Og det som er mest irriterende var ikke at jeg ikke fikk det til. Når jeg ikke får det til blir jeg virkelig sint. Det som irriterte meg mest da jeg var potte-sur første time mandag etter en slitsom helg var vaktisk at vår kjære mattelærer sa VÅRES i stedet for våre. Det er irriterende det. Når det er genitiv, trenger du ikke sette på genitivs -s min kjære Asbjørn. Man går på skole for å lære, ikke rette på lærerne. Les og lær kjære Asbjørn.

Eller, man kan vel også si
Lek og lær.

Manda' morra blues

Sitter i gangen på skolen, det er rimelig dødt. Føler meg som en supernerd her jeg sitter som eneste person fra klassen. Det er nå jeg løfter opp matteboken min og ser på dagens oppslag. Eksponentiell vekst/Eksponential funkjoner. Hva i all verden er det? Kamilla kom da. Det er vilt bra. Hun kan forklare meg det. Alt sammen. Vi har ikke gjort leksene da.

Dette er mandag morra. Har ikke drukket dagens latte.

Ahh - HØST

Jeg har vært på høsttakkefest i dag. Høsten er helt fantastisk. Det er så vakkert. Det er så koselig. Hva kan vel sammenlignes med å begrave nesa i en håndfull knitrende, fargesprakende store høstblader?

Spis Pappa! Spis ham!

..Det var vel omtrent sånn det hørtes ut da pappa kilte meg i går. -Hvorfor det?, tenker du da. Jo, nå skal du høre. Pappa er veldig liten mentalt sett, og det morsomste han vet er å kile meg. Eller ta prikkedøden på meg. Eller klype meg. Eller bare få meg til å bli så sint så det bare ryker tå skællen. Det går faktisk an.

Så har jeg jo min lille dumme hund. Peik er virkelig dum, men han stiller opp for meg. Det er det som er solidaritet. Selv om jeg ligger på gulvet mens pappa plager meg og han sier at Peik skal bite meg, løper han rundt og prøver å bite pappa. Det er det som er vennskap. Ordentlig vennskap. Hadde alle vært som ham, hadde det vært fint å leve i verden.

Og merkelig nok var det denne tanken som slo meg da jeg hadde 100 kg pappa oppå meg. Solidaritet er tingen,

- Spis Pappa! Spis ham!

Nattcup - Best når det gjelder

Nattcupen var super! Laget vårt, Erstatterne, erstattet vel egentlig ikke fjorårets vinnerlag. Vi var ikke i nærheten en gang. Men vi jobbet bra. Vi hadde det gøy. Selv da jeg scoret selvmål 5 sek før slutt. Det var gøy fordi laget vårt besto av så kule folk. Vi var best, i våre øyne.

Da vi møtte noen grisegode motstandere, var det en på laget som utbrøt;
-ojj, vi kommer til å tape skikkelig.

Da mener jeg at det er noe med innstillingen som er riv ruskende galt! Positivitet er tingen! Tro at det vil gå bra, så går det jaggumeg bra på alle mulige måter!

Men en ting legger jeg meg på sinne, derfor har jeg håp: Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hver morgen, stor er din trofasthet.
Jeg sier bare: Herren er min lodd, derfor står mitt håp til ham. Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham. Det er godt å være stille og vente på håp fra Herren.
Klagesangene 3.17-26

-Nei, blogger du?!

Ja, det var vel dette som var reaksjonen min da en av mine beste venninner, Ingrid, sa at hun skulle starte å blogge. Vel, mange av mine venner blogger, så det var i grunn forståelig at hun ville det. Men hun har jo fått høre det da. Mange ganger.

Så Ingrid, nå får jeg vel bare krype til korset, og hive meg på blogge-bølgen jeg også :D