Spis Pappa! Spis ham!

..Det var vel omtrent sånn det hørtes ut da pappa kilte meg i går. -Hvorfor det?, tenker du da. Jo, nå skal du høre. Pappa er veldig liten mentalt sett, og det morsomste han vet er å kile meg. Eller ta prikkedøden på meg. Eller klype meg. Eller bare få meg til å bli så sint så det bare ryker tå skællen. Det går faktisk an.

Så har jeg jo min lille dumme hund. Peik er virkelig dum, men han stiller opp for meg. Det er det som er solidaritet. Selv om jeg ligger på gulvet mens pappa plager meg og han sier at Peik skal bite meg, løper han rundt og prøver å bite pappa. Det er det som er vennskap. Ordentlig vennskap. Hadde alle vært som ham, hadde det vært fint å leve i verden.

Og merkelig nok var det denne tanken som slo meg da jeg hadde 100 kg pappa oppå meg. Solidaritet er tingen,

- Spis Pappa! Spis ham!